mai 2020 – Schendas Kennel

Nerver i ringen? Konkrete tips til hvordan å trene det bort.

Dere syns kanskje dette er litt for tidlig å tenke på nå? Men det er det ikke, det er bare lurt å begynne så tidlig som mulig nesten uansett hva dere vil bruke de skjønne valpene deres til. Men er aldri for sent og begynne heller så man kan fint starte med dette på unghunder også.

For de samme «reglene» gjelder om dere vil gå AG, freestyle eller utstilling. Her har jeg tatt utgangspunkt i LP som er det jeg driver med, men det kan som sagt være nyttig uansett hva dere vil gjøre.

Lykke til!

Dette ble plutselig ett problem for meg med Schenda.

Vi hadde på uoff. stevner hatt godt over opprykk poeng i flere år, men på off. stevner så klarte vi av og til ikke klart å få en 2 premierings sum engang.

Etter forespørsel vill jeg skrive litt om hvordan jeg hadde det før, hva jeg har gjorde for å bedre på dette og hvordan jeg har det nå.

Før:

Dårlig søvn natten før stevne dag.

Ingen matlyst før etter jeg var ferdig i ringen

Svette hender

Småløper stresset rundt på stevne plass, mens jeg små lo og skravlet uten stans, med en stakkars forvirret hund på slep.

Løp med skjelvende knær til min plass i ringen.

Smilte og lo nervøst til dommer, viste ikke hvor jeg skulle plassere meg ved øvelsene, glapp hundens konsentrasjon hver gang dommer sa noe til meg (utenom under øvelse når han kommanderer), gikk som en dass totalt forskjellig til hvordan jeg går på trening….

Tror ikke folk vet hvor tøft det var for meg… Jeg har aldri hatt dette «problemet» tidligere, ihvertfall ikke i like stor grad og har vært i Eliten med hunder før….

Jeg vet godt hvordan jeg skal trene hund (blir aldri ferdig utlært , men likevel) men å trene meg selv var verre…

Det verste var jo at Schenda ikke syns det var noe gøy når jeg var en nervøs skjelvende klump, hun rett og slett gadd ikke og gikk med halen ned… Og trening og konkurranser skal vøre gøy… for både hund og eier!

Hvordan løste jeg disse problemene?

Tro det eller ei så begynner det på trening og da ikke trening av hunden men meg selv.

For å gjøre det likt trening på konk må man først VITE hva man konkret gjør på trening og hva som er lov å ikke lov å gjøre på konk. Det å vite dette er trygghet både for deg og hunden…

Som alle vet så er det ikke lov til å varme opp inne i ringen på konk, men hva er det vi gjør på trening? Vi leker litt, belønner korrekt utgangstilling og begynner å gå, altså HELT forskjellig fra konk.

Nå, uansett hvor jeg trener så varmer jeg opp ett stykke unna der jeg har bestemt meg for å trene, går bort til trenings plassen, får hunden inn på plass og går kontrollert med hunden i lineføring, stiller meg opp og begynner på første øvelse. Alt etter hva jeg trener (vanlig trening eller konk trening) belønner jeg med leke eller konk tillatt belønning.

Men det er bare begynnelsen, det var i hvert fall det for meg….

Så gikk jeg i tankeboksen igjen… Hvilket bein skal jeg starte på, hva skal jeg gjøre med hendene mine, hvordan skal jeg plassere beina mine i de forskjellige vendingene for å gjøre det lettest mulig for hunden å følge meg og slik at det ser “pent” ut?

Jeg trente både med og uten hund slik at det ble en bevist handling, eller oppgave for meg om du vil hvordan jeg gikk og stoppet osv…. Jeg har da klare oppgaver og VET hva jeg skal gjøre når dommer for eksempel sier helt om marsj.

At jeg går på samme måte hver gang gjør det enklere for hunden å følge meg selv om vi ikke går samme «løypa» hver gang.

Når det var ordnet så begynte jeg å tenke på hvordan jeg skulle gjøre det på selve stevnet, fant da ut at det viktigste for meg var å holde konsentrasjonen på de oppgavene jeg hadde laget til meg selv (hvordan gå, belønne hunden mellom øvelsene, plassering av hendene osv) og konsentrere meg om hunden og ikke dommeren.

Startplasseringen for de forskjellige øvelsene

Men hva da med startplasseringen for de forskjellige øvelsene, jeg må jo snakke med dommer for å vite hvor jeg skal starte fra! Eller må jeg egentlig det?

Ved å stå og se på de hunden som går før meg og kartlegge hvor de forskjellige øvelsene starter fra så kan jeg trygt og sikkert flytte meg rundt på banen uten å miste konsentrasjonen på hunden min og de oppgavene jeg skal gjøre. På den måten løser jeg jo også ett annet problem, nemlig det å dra rundt på hunden mens jeg oppfører meg som en fablende, kjederøykende nervevrak.

Så fant jeg ut av hvordan jeg ville starte hver øvelse. På konk spør alltid dommeren om du er klar, de aller fleste (også jeg) svare da ja eller nikker med hodet. Jeg bestemte meg for å ikke gjøre noe av dette, men heller gi ett lite signal med hånden som ikke hunden legger merke til. Målet er at for hunden så skal dommeren bare være en “idiot” som vi ikke hører på uansett hva han roper… det er jeg som også der har kommandoen. I tillegg så slipper du å miste konsentrasjonen med hunden din rett før du skal starte øvelsen, den virker spesielt godt på hunder som er litt berørt eller ekstra oppmerksom på miljøet.

Syns eier det er gøy å avslappende så syns som oftest hunden det også. En hund som har det gøy gjør øvelsene med mer fart og intensitet <3

Men er alt dette virkelig nødvendig da?

Det er i hvert fall det for meg, med konsentrasjonen på alle de oppgavene jeg har satt meg selv til å gjøre inne i ringen har jeg ikke plass i hodet mitt til tanker som : hva om ikke hunden gjør det slik vi har trent, hva om vi nuller, hva om jeg ikke får opprykk, tenk hvis jeg vinner (som også kan være en forstyrrende tanke!), tenk om vi kommer på siste plass, hva syns de som ser på oss om det vi gjør? Osv, osv…

Jeg har ikke kommet på alle disse tingene selv, Jeg har fått gode råd av de med mer erfaring enn meg selv og boken lyckas på tevling.

Masse lykke til med treningen, av både deg selv og hunden!

Kjøpe hund

Har drømmen om å bli hundeeier vokset seg stor og sterk, og endelig passer det å få et nytt familiemedlem?

Da har du en lang og spennende prosess foran deg, ihvertfall om du ønsker å gjøre det riktig og få best mulig sjanse for å lykkes med ditt hundehold.

Det er flere ting man bør gjøre og spørsmål man bør stille seg selv før man bestemmer seg for hvilken hund man ønsker å kjøpe.

Her tar jeg opp de viktigste tingene du bør tenke igjennom før kjøp.

Fryktelig søte, men er du helt sikker på at du har tid og overskudd de neste 10-15 årene?

Hvorfor vil jeg bli hundeeier?

Hvilke tanker gjør du deg om det å være hundeeier og hva slags hundehold ønsker du?
Ønsker du deg en aktiv tur og treningskamerat eller er du mer typen som går moderat med turer og ellers vil ha en sofakompis? Missforstå meg rett… alle hunder trenger tur og en viss mengde trening, men det er helt klart raser som trenger og krever det mer enn andre.

Hvor mye tid har du?

Hvor mye tid har du til å bruke på hunden hver dag?
Husk at hunder med lang pels som regel krever daglig pelspleie i tillegg til tur, trening, foring…etc… og det bør taes med i beregningen.

Ønsker jeg å bruke hunden til noe og isåfall hva?

Om du ønsker å bruke hunden til utstilling så passer alle renraset FCI/NKK registrerte hunder til dette formål. Om du derimot ønsker å bruke hunden til feks jakt er det avhengig av hvilken type jakt litt mer innskrenket hvilke type raser som passer. Dette er ting som du virkelig bør bruke litt tid på for både din og hundens del.

Det er for sent når du står der med en husky eller en av de andre sledehund rasene og «klager» over at hunden ikke vil slutte å trekke, eller med en jakthund som stadig stikker til skogs og ikke kommer når du kaller på den.

Stor eller liten?

Små hunder er like mye hunder og man blir like glade i dem som med store hunder. Ofte er de også enklere å få pass til og å ta med seg, spesielt om du reiser mye kollektivt. De trenger ofte ikke like mye mosjon som store hunder selv om de små også selvsagt trenger daglige turer og mosjon/stimulering.

Store hunder trenger ofte mer plass og ikke alle kan gå tur med den alltid. Dette avhenger selvsagt av både lynne og treningen på hunden.

Det er både fordeler og ulemper med både små og store hunder og valget bør samsvare med hva du har å tilby hunden og din livsstil.

Rase eller blanding?

Blandingshunder, altså valper som er av to eller flere forskjellige raser er selvsagt også hunder og man blir glade i dem også 🙂

Det som er viktig om man vil gå for en blanding er at man leser om alle rasene som er involvert og finner ut om de passer inn i tankene man har gjort seg tidligere i prosessen som nevnt over.
Det viktigste, og det gjelder også ved renraset er å ta alle de for deg, negative sidene med rasen/e og tenke over om det er noe du kan leve med. Alle kan vi leve med det positive sidene er litt verre med de negative.
Men det er stor sjanse for at man likevel får seg en overraskelse eller to ved kjøp av blanding. Både med tanke på det fysiske, den blir større enn forventet, vanskelig pels, røyting etc… eller feks i en blanding der mor er blanding av Border Collie og Golden retriever og far ren Golden Retriever kan det likevel dukke opp individer med høyt gjeterinstinkt.

Renraset er ofte mer forutsigbare når det kommer til både det fysiske og bruksområder. Det er ingen som blir overrasket over en retriever som liker å bære ting i munnen, en Border Collie som gjeter eller en Greyhound som liker å løpe. Eller at en Afghansk Mynde trenger en del pelstell eller at en korthåret hund ikke gjør det.

Valget er tatt, hva nå?

Du har valgt en hund/rase som du mener kan passe best for deg og din livssituasjon, det som gjenstår nå er å finne en oppdretter å kjøpe valpen av.
Per definisjon så er alle som har ett kull en oppdretter, om det er blanding eller ikke.

Anbefaler å kontakte div rasegrupper på nett /Face Book (fins FB sider for blandingshunder også) og stille alle spørsmål om rase og evnt oppdretter de kan anbefale.

Det krever mye trening og forberedelser før og ikke minst på selve utstillingen. En oppdretter har også flere hunder selv og ofte også flere valpe kjøpere å hjelpe, så vent til riktig tid med å ta kontakt.

Når korona tidene har roet seg så er og utstillinger en fin arena der man kan treffe de fleste raser på en plass og mange eiere og oppdrettere.
Bare husk på hvorfor folk er der og at man ofte er veldig opptatt første del av dagen. Selv kan jeg i alt stresset før jeg skal inn i ringen virke lettere frekk og avvisende, men det er bare pga jeg ikke har plass til noe mer i hodet akkurat da. Prøver selvsagt å unngå det, men med flere hunder og forskjellige raser som ofte ikke er i samme ring er det ikke alltid så enkelt å skulle ta i mot folk som «bare» er nysgjerrig på rasen.

Men når første del av bedømmingen er over er det som regel en del venting før neste del begynner og da er det lettere og mer velkomment å slå av en hundeprat, både for meg og andre.

Selv som ny er det enkelt å merke når det skjer, blir litt mindre action og folk sitter mer og slapper av. Da er det en fin tid å ta kontakt på…. har du itillegg tatt kontakt med div oppdrettere på nett allerede så kan du jo også henvise til det i din kontakt. De fleste liker å snakke om hundene sine som de er både stolte og glade i, så ikke la det jeg har skrevet over skremme deg fra å ta kontakt… bare prøv å gjøre det på riktig tid 🙂
Selv har jeg flere valpe-kjøpere som er blitt virkelig gode venner, og oppdrettere som jeg selv har kjøpt valp fra både før og etter jeg ble oppdretter selv våger jeg også å kalle mine venner.

Seriøse oppdrettere er som hunde eiere flest; Vi elsker hundene våre, både dem vi har hjemme selv og de vi oppdretter og selger til nye hjem. Valpene er dessuten alltid litt våre… så det så!

Still alle spørsmål du måtte ha om rasen og gi en beskrivelse av hva du kan gi en hund, evnt tidligere erfaringer med hund og hva du ønsker å bruke hunden til.

En seriøs oppdretter elsker folk som tydelig har lest seg opp på rasen og stiller spørsmål, både om rasen, seg selv og oppdrettet.

Oppdrettere som snakker «drit» om andre skygger jeg selv unna og anbefaler det samme.
For all del, jeg har selv oppdrettere jeg av ulike grunner ikke ønsker å anbefale, men velger da heller å fremsnakke dem jeg kan anbefale enn å snakke ned andre.
Oppdrettere som stolt bedyrer at de aldri har hatt noen problemer eller sykdommer er enten ikke helt ærlige med deg eller så har de ikke holdt på lenge nok.
Det er ikke mangel på sykdom/problemer som definerer en seriøs oppdretter men valgene de tar når det oppstår.
Det viktigste er at oppdretteren har svar på evnt problemer/sykdommer som kan oppstå i rasen og hva vedkommende har gjort for å på best mulig unngå dem.

Du kan gjerne kontakte flere oppdrettere der du kanskje får 2 eller flere du kunne tenke deg å stå på liste hos og kjøpe valp fra.
Det viktigste da er at du i din kontakt da er ærlig om at du står på liste flere plasser. Også viktig og god «folkeskikk» at du uansett grunn gir beskjed straks det ikke er aktuelt å stå på valpe-listen lengre.

Flere raseklubber har også egne valpe formidlere som det kan være greit å kontakte. De har oversikt over hvem som har kull og som regel er det også kun dem som avler innenfor klubbens og nkk sine avlsregler som får stå hos valpe formidleren.

Lykke til i prosessen og med din nye bestevenn når den tid kommer !